Dette gjorde jeg idag. Igår kveld satte jeg meg ner for å skrive en handleliste for at jeg skulle huske allt for en gangs skylld, men dette funket ikke.. Så selv om det kanskje ikke var livsavgjørende ting jeg hadde glemt så var det veldigt frustrerende når jeg pakker ut av posen å inser at jeg bla hadde glemt margarin for dette har jeg jo glemt vær gang jeg har vært i butikken de siste to ukene.. Åsiden jeg bor litt landligt og ikke kjører bil så blir man jo litt ekstra frustrert for det å reise kollektivt tar endel ektra krefter som om ikke selve handlingen var nok.
Men dessverre så er det å glemme ting ingen nyhet, spesielt det siste året har vært ille.
Jeg har blitt mer avhengig av å måtte skrive opp ting for å huske det.
Å det er ikke bare avtaler og handlelister jeg glemmer, jeg kan mitt i en settning glemme hva jeg prater om ved flere anledninger har jeg pluteligt ikke husker va jeg ska bruke for å vaske hjemme.
Det er ubehagligt å merke at ting man en gang kunne å har tatt for gitt plutseligt ikke finnes der å den kognetive helsa sakte svikter. Å bo alene gjør disse tingene ekstra skremmende, og det gjør følelsen av ensomhet eksta sterk for du må takle de forskjellige situasjonene selv.
 |
| Mamma min klippe, mitt allt. |
Jeg har heldigvis en toppen mamma som jeg elsker over allt på jord. Dessverre bor hun i Sverige så vi får ikke til å ses så ofte som vi kanskje hadde ønsket, men vi snakker sammen vær dag. Hun er der når livet føles bra å ikke minst når allt ser mørkt ut.
Hun er helten min.
Til neste gang, natta :)
2 kommentarer:
Må smile nå, for det er dessverre veldig gjenkjennelig. Jeg glemmer mye og vet ikke hvor mange ganger jeg begynner å fortelle noe og halvveis uti husker jeg verken poenget med hva jeg forteller og heller ikke hvorfor jeg begynte på nettopp den historien.
I dag fikk jeg alenetid med eldsten på 10 og jeg sa at jeg var ekstra sliten fordi det skjer mye for tiden og at jeg glemte mye. Det kommer tørt tilbake: "Men det er jo ikke noe nytt! Hvis du forstår hva jeg mener?" (han har et godt hode den gutten, så dette er virkelig han!)Jeg måtte flire godt og spurte om han mente at jeg ikke var verre enn normalt,noe han bekreftet.
Så den glemmetingsetangsen, den er nok ganske allmenn for oss med ME og andre med utmattelser av ulike slag. Men som du sier, det kan være skummelt inni mellom hvis man glemmer feil ting.
Mødre er en fantastisk oppfinnelse! Gud vet hva han gjorde da han gav oss dem ;)
Ønsker deg dager/stunder der livet kjennes godt ut og at du får varmende og styrkende hjerteklemmer i fleng! Take care!
Det er ikke alltid man føler seg like lur når man selv glemmer poenget med historien, å spesielt ikke om den som lytter ikke forstår heller :)
Ja det går sikkert i i perioder på hvor oppmerksomme vi selve er på hva vi opplever å "slite" med, mens omgivelsen ser på en litt annen måte.
Han visste va vi behøvde, mødre er toppen ;)
Ha en fin kveld!
Legg inn en kommentar