Beklager rotet

Jeg har sett at bloggen ikke ser ut som den ska da allt fra sidepanelen ha lagt seg lengst ner, prøver å finne ut av..
 Innleggene kommer opp iallafall så kommer fortsette poste.
Om noen har tipps på hva som kan være feil med oppsettet så si gjerne ifra ;)

Til neste gang :)

Jubileums år del 2!!

Ja hvordan er man syk i Norge?!
 Sjefen gav meg telefon nr til legesentret å fortalte at jeg måtte ringe på mandagen for å få sykemelding. Jeg hadde fått brev i posten et par uker tidligere om at det dessverre var lege mangel i kommunen men at jeg skulle få fastlege så fort som muligt, så det å få en legetime var ikke barebare men det gikk til slutt.
Etter å ha vært hos forskjellige leger en gang i uka i ca 5 uker fikk jeg vite at min diagnose var Kyssesyken, en sykdom jeg aldrig hadde hørt om å viste ikke hva det ville si å ha den heller.

Fredag den 26september 2003 er den dagen da mitt liv ble forandra, selv om jeg ble syk flere uker før å det tok mange uker før jeg fikk Kyssesyken som diagnose så var denne dagen startskudde på hva som skulle vise seg å bli en lang å vanskelig kamp mot kroppen å meg selv.
Det brennende ønske om å få det vanlige A4 livet, ble byttet ut med legebesøk og sykemeldinger.
Jeg jobbet litt i perioder å i ulike stillings prosenter de tre kommende årene,jeg presset meg selv for dette skulle jeg jo klare.
Følelsne pendlet raskt mellom håp og fortvilelse, en dag klarte jeg jobbe neste så kom jeg meg ikke til postkassa engang.
I 2005 hadde jeg fått nok da gikk jeg til legen å sa "det er noe galt med meg kan du finne ut hva"
Jeg visste om en i nabolaget som hadde ME å det var bekjente som hadde spurt meg om det ikke var det jeg hadde men jeg syns egentlig bare det hørtes ut som en ufattlig dårlig spøk. Men når legen sa at hun ville utrede meg for ME, var det som en stein som fallt fra skuldrene hun trodde på meg selv om prøvene sa at allt var greit.
Januar 2008 fikk jeg den endelige diagnosen av specialisten Dr Brubakk på Ullevål universitets sykehus i oslo, det var en dag av lettelse,uvisshet og samtidigt en stor sorg.

I sommer var det 10 år siden jeg var ferdig på videregående 10 år siden jeg flyttet fra mamma i Sverige for å starte mitt eget liv i Norge å 10 år siden jeg fikk en sykdom som skulle forandre mitt liv og dess vei.
Jeg kommer aldrig å miste håpet på at dem en dag kommer finne en kur så jeg og mange med meg får bli friske. Men av og til er det vanskeligt å hålle hodet høyt når man ser hvor mye av livet man går/ har gått glipp av.
 Jeg ble 30 år nå i september å har tilbrakt mine 10 år som ungvoksen hjemme på sofan, livet står bom fast mens verden utenfor bare suser forbi, jeg er rett å slett tilskuer i mitt eget liv.

Kontrastene med M.E er enorme men forskjellen mellom glede og sorg, håp og fortvilelse er så liten.

Ble litt langt men dette er litt av min historie!

Til neste gang :)

Vær med å støtt forskningen du også!!
Funker både i in og utland.

Jubileums år del 1!!

2013 er et skikkeligt jubileums år både på godt og ont.

Tre 50 års-dager, en 18 års-dag, en student, en konfirmasjon å så min egen 30 års-dag for å nevne noe. Bursdager og andre festligheter er jo stortsett veldigt koslige, spesielt om man har klart å spare opp litt energi.. Men så kommer de dagene/jubileumene som man kanskje ikke husker med like mye glede å som får en til å komme på alle "tenk om" situasjonene.  1 juli var det 10 år siden jeg kom med flyttebilen til norge, jeg husker det var en stor dag fyllt med skrekk blanda fryd å store forventninger på hva voksen livet hadde å by på. Første gangen alene å over 60mil fra mamma var jeg klar for å møte verden med mine drømmer å planer.

Men livet skulle bli snudd på hode fortere en forventet,. 

Etter å ha bodd i Norge i ca 6uker (slutten august)  fikk jeg en ordentlig forkjølelse, men det var jo ikke så farligt for jeg kunne jo sove når jeg kom hjem fra jobb å i helgene. Men formen ble bare værre, når jeg ikke var på jobb så gjorde jeg ikke noe annet en å spise paracet å sove i håp om at det blir bedre, men der tok jeg feil.. 

Jeg husker det som det var igår, natten til fredag den 26 september 2003jeg hadde den ene febertoppen etter den andre hele natta, hadde så ont i kroppen at jeg ikke viste hvor jeg skulle gjøre av meg. 

Åå som jeg savnet Mamman min..

Klokka ringte kl 6 men jeg var allerede våken hadde jo ikke sovet noe særligt under natta, jeg hadde tidligvakt i barnehagen der jeg jobbet så det å ringe seg syk var helt utenkligt. I tillegg så skulle det være høstfest for personalen på kvelden å det var jo min mulighet for å bli kjent med litt nytt folk siden jeg var helt ny i bygda.. 

Jeg kom meg på jobben, det var tøfft å jeg kjente at jeg begynnte å tvile litt på om jeg skulle klare hele dagen. Jeg tenkte at om jeg bare kommer meg til lunsjen å så på kledningen så får jeg gå hjem om ikke formen er bedre, men så langt kom jeg ikke..

 Runt 0830 kom sjefen min in på avd for å si god morgen, om jeg såg like forferdlig ut som jeg følte meg så var det nok ikke noe vakkert syn som møtte henne i døra. Hun forsto iallafall at jeg ikke var frisk å sendte meg hjem på en gang. 

Søndags kvelden kom å så ringer telefonen det var sjefen som ville høre hvordan det gikk, å siden formen var like elendig så fant jeg/vi ut at jeg ikke skulle på jobb på mandagen. 

Men hvordan er man syk i Norge? 

Fortsettning kommer imorgen ;)

Til neste gang :)

Øvelse gjør mester!!

Måtte bruke opp torsken som var i kjøleskapet så idag har jeg laga fiskeboller, hadde i litt for mye melk men godt var det allikevel 🐟
Jeg brukte God morgen Norges Wenches Oppskrift

Klart for å bli fiskeboller.

Blir et par middager det her!!

Til neste gang ;)

Fiske uke!

Etter et par timers søvn mitt på dagen tok jeg fatt på ukas mat mål.
Planen var å prøve å lage fiske suppe, men siden jeg ikke fikk tak i fiskehode og fiskebein (for å lage fiskekraft) på butikken igår så får jeg ta det en annen dag. Isteden ble det fiskekaker, dem smakte helt ok for å være første gangen men jeg ska nok følge oppskriften litt bedre neste gang hehe.. Jeg syns selv at det ble litt formye gressløk så neste gang blir det nok uten el at jeg kutter det ned betraktligt..

Gir meg selv karakter godkjent -, med plass
for forbedring til neste gang :)

Fiskekaker med litt for mye gressløk i.

Oppskriften jeg brukte er:

600

G

TORSKEFILET/ HYSEFILET

2.5

TS

SALT

1.5

SS

POTETMEL

1

DL

MELK

1

DL

FLØTE

3

SS

GRESSLØK

SMØR TIL STEKING

 Jeg syns selv at det ble litt formye gressløk så neste gang blir det nok uten el at jeg kutter det ned betraktligt.. 

Til neste gang :)

For en dag..

Etter en ufattligt dårlig nattsøvn gikk turen til de sjette av åtte Mindfullness kursdager.
Vi får lære mye forskjellige avslappnings øvelser, enkelte lettere å få til en andre.
 Det er ingen mirakel kur som gjør at en plutselig blir frisk,selv om det virker som om enkelte virker tro at dette ska gjøre så jeg kan begynne å jobbe igjen.. Men det gir fine værktøy som man kan bruke i værdagen for å gjøre ting litt lettere.

Av og til så blir jeg litt forundra over hvordan folk tenker el om dem tenker..
Jeg hadde møte med legen og nav for et par uker siden der legen sa ifra klart å tydligt at det beste å mest realistiske i mitt tilfelle er å søke ufør.
Siden jeg har vært syk så lenge å det bare har blitt verre det siste året så er sannsynligheten minimal at jeg blir frisk så lenge det ikke finnes noen godkjent behandling. Etter litt samtaler frem og tilbake sa saksbehandlern at hun skulle legge frem saken for Nav sin lege senere samme uke, for en lettelse det var endelig ser dem at ting ikke funker.. Trodde jeg..
Idag kom kontrabeskjeden dem kommer ikke ta kontakt Nav legen før tidligest i Februar for da er jeg ferdig med fire ukers rehabliterings oppehåll.. Kan ikke annet en å føle at dette kom når jeg var alene for at dem vet at jeg sliter med å si ordentligt NEI og STOP..  
Så får bare smøre seg med tålmodighet igjen å håpe på det beste..

Til neste gang :)

Vært å huske!!

Fant denne på en Facebook side så selv om
det står anita i hjørne så er det ikke meg ;)

Ren mat!

Sitter å prøver finne på hva jeg ska lage for mat denne uka. Jeg er en av de veldigt heldige som ikke har noe mat allergier som jeg vet om ;)
Men i det siste så har jeg prøved å bli litt mer bevist på hva jeg spiser med tanke på at det er så mye E-stoffer og smaksforserkere i maten vi spiser.
 Jeg er ikke slavisk på dette men jeg merker veldig godt at formen blir bedre å jeg får mindre smerter de ukene jeg er nøye, det er spesielt E420-460 som jeg prøver å unngå.
 Helt i starten når jeg skulle prøve dette var jeg ekstremt nøye, jeg levde på hjemmelaga suppe,wook og smoothie i 10 dager, å forskjellen var stor fra å ha migrene lignende hodepine vær dag så kan jeg faktis ha en til tre dager i uka uten hodepine.
Men nå er maten litt mer variert, å siden det tar litt lengre tid og krever planlegging så er det dette jeg bruker å gjøre når jeg har gode dager så når de dårlige dagene kommer så er det bare å ta det ut av frysen.
Denne uken tenkte jeg prøve meg på å lage fiskesuppe noe jeg aldrig har gjort før så ska hålle dere oppdatert på hvordan det går :)


Til neste gang :)

Noe å huske i hverdagen!

Livet suser forbi..

Av og til føles det som om livet bare suser forbi mens jeg står ved siden av å bare ser på. Alle dager er like, om det er onsdag el lørdag er uvesentligt.
Å på mange måter er det jo akkurat det som skjer når man har M.E.
Uansett hvor glad, possitiv og bestemt man er på at man ska få ting til så er det allikevel sykdomen som bestemer hvordan livet mitt ska være å hva jeg ska klare det.
Selv om jeg lærer meg å planlegge ting langt i forveien, å se til å få nok hvile før jeg ska gjøre noe så finner kroppen plutselig på å bare si stop uten noe forvarsel å dermed må man avlyse planene.
Det å ikke vite va kroppen har for planer for neste uke, dag eller tom neste time kan i mange sammenheng være veldigt vanskeligt å forhålle seg til både som syk, pårørende, og venn.

Dette blir mest fra den sykes ståsted siden det er meg, jeg lever med det faste følge av M.E.
Har lest litt i boka "Du ser jo så godt ut" den handler om å hvordan det er å leve med en usynlig kronisk sykdom.
Det sto en settning som satte seg, noe som mange som har kroniskesykdomer føler "Jeg vil bare være vanlig" Den settningen sier veldig mye. Når man er syk er det eneste man ønker å bli frisk så man kan få ha et helt allminligt liv å ikke bare ekistere å være tilskuer i sitt eget liv.



Til neste gang :)
 

Når ting er vanskeligt.

Jeg er som oftest glad og possitiv av meg iallafall på utsiden, men for et par uker siden satt jeg å tenkte over hvordan ska jeg klare å være det selv når ting er tungt å man kanskje føler seg ensom?!
Dette er noen bilder av resultatet, lapper runt om i hele leiligheten som ska minne meg på at ting blir bedre :)

Lapper fra stue, å badet. 

Lapper fra stue, bad og gang.

Lapper fra soverommet.

Lapper fra vaskeskapet.

Til neste gang :)