Ting blir ikke alltid som man tenkt!

Livet blir ikke alltid som man har tenkt og drømt, det har både for og nakkdeler.
Når jeg var liten var jeg nesten aldrig syk,jeg visste omtrent ikke hvordan det såg ut på et legesenter. Det kan jeg ikke si idag, de siste 5årene har vært preget av masse sykdom og legebesøk,ikke akkurat det mine tanker å drømmer for fremtiden var når jeg bestemte meg for og flytte til norge.
I disse dagene er det 1år siden jeg fikk diagnosen M.E, det var en stor lettelse og få vite hvorfor jeg alltid er trøtt,sliten,syk og har mye smerter MEN det er også en sorg. jeg skulle jo ikke bli syk, jeg elsker jobben min og skulle leve livet fullt ut..
Men sånn ble det ikke, jeg har ikke ork til og leve livet bare eksistere.
Værdagen min går ut på å slappe av hjemme,det er skjelden jeg er ute blant folk og orker me besøk, men om jeg bestemer meg for og gjøre noe ender det som oftest me at jeg blir syk og helt utslått vilket jeg merker vældig tydeligt nå som jeg er i oslo en dag i uka på mestrings kurs.
Selv om det bare har vært to kurs dager så langt må jeg si det har gitt meg mye, fått mye tipps og en annen insikt i at jeg kan lære meg og leve med det selv om det tar tid.
Jeg har sakte men sikkert begynnt å se hvor heldig jeg er som ikke er 100% sengeliggende, har en lege som tok meg på alvor og prøver å finne løsninger på problemer som oppstår og prøver å lære seg mere om sykdomen, så har du NAV som er et kapitel for seg selv men selv om dem er trege å ikke alltfor hyggelig så har jeg fått greit me hjælp. Det finns såå mange skrekk historier om leger og nav-kontor som er frekke,respektløse å har dårligt me kundskap.
Å det gjør det ikke lettere for den syke.
Jeg har funnet ut at for og ikke dette alltfor langt ned psykisk ska jeg skrive ned minst to possetive ting med vær dag uansett hvor små ting det er..

Til neste gang;)